buktete - Det Norske Akademis ordbok

buktete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLbuktete

flertall

buktete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bo`ktətə]

VARIANTbuktet

ETYMOLOGI

avledet av bukt eller bukte med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

som har, danner bukter

SITATER

[en] bugtet linje

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 146 1897)
malmårerne, som strækker sine bugtede, grenede, lokkende arme ud efter mig

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 237 1896)

sjelden

krummet

; buet ut og inn

SITAT