buktaler
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av buk og taler, etter latin ventriloquus, sammensatt av venter 'mage' og loqui 'tale' (verb); betegnelsen viser
til at buktalerens stemme (ofte) gir inntrykk av å komme fra magen
og at man før trodde den ble frembrakt ved hjelp av magen; jf. dansk bugtaler, nederlandsk buikspreker, tysk Bauchredner
BETYDNING OG BRUK
person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen
(slik at lyden ikke synes å komme fra vedkommende)
SITATER
-
blant de adspredelser jeg ikke har nævnet, var at høre den mærkværdige bugtaler Charles og at see hans nydelige taskenspillerkunster(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 155)
-
[man] hørte paa bugtalerens bonmots [på tivoli i Paris]
-
[noen] mumlet fram et engelsk ord med lukket munn som en buktaler