bukning substantiv BØYNINGen; bukningen, bukninger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall bukningen ubestemt form flertall bukninger UTTALE[bo`kniŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til bukke, avledet med suffikset -ning BETYDNING OG BRUK skomakerfag brettet og sydd kant på lær
