budaling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; budalingen, budalinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
budalingen
ubestemt form flertall
budalinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:´daliŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Budal med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Budal i Trøndelag