Det Norske Akademis Ordbok

bræse

bræse 
verb
BØYNINGbræste, bræst, bræsing
UTTALE[bre:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. brase
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 steke
UTTRYKK
stekt og bræst
substantivert adjektivisk perfektum partisipp
  • de diskede op med baade stegt og brest og alt, som godt var
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 215)
kjæle for
; ståke, streve for
UTTRYKK
bræse for
2.1 
især om småbarn
 mase
; gnåle