bråstyrtning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å bråstyrte
2
svært bratt styrtning
; stup
| jf. bråstup
SITAT
-
der var braastyrtninger og jordfald og damme og elve, dybe, lumske elve paa alle kanter