bråstyrte
verb
BØYNINGbråstyrting 
verbalsubstantiv
bråstyrting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
plutselig styrte eller stupe
2
falle død om
SITAT
-
braasturted en ko, saa var det … en af «fristerens gloende pile»
3
litterært, sjelden
forhaste seg
SITAT
-
opmuntre til braastyrting