Det Norske Akademis Ordbok

brydde

brydde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbryddet, bryddet, brydding
preteritum
bryddet
perfektum partisipp
bryddet
verbalsubstantiv
brydding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brydda 'stikke, plage; sette brodd på; komme frem eller opp'; avledet (med omlyd) av brodd; jf. brodde
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 spire
SITAT