bruviking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bruvikingen, bruvikinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bruvikingen
ubestemt form flertall
bruvikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru:´vikiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bruvik med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bruvik i Vestland fylke
(Hordaland)