Det Norske Akademis Ordbok

bruser

bruser 
substantiv
BØYNINGen; bruseren, brusere
UTTALE[bru:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bruse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
vannspreder til å sette på en hageslange, vannkanne e.l.
 | jf. tut