Det Norske Akademis Ordbok

brunfarge

brunfarge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbrunfarveInformasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
brun eller brunlig farge
SITATER
  • saa rig overflødig paa farve, – brunfarven, – at De ligesom smitter af, hvor De kommer
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 387)
  • [stedet] hadde nøyaktig samme brunfarge som før, som om høsten og vinteren tangerte lyng og busker
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • ti meter grovt lerret, oljefarger, flest brunfarger og blått
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2 
brunlig hudfarge
 | jf. solbrun
SITATER
  • de [gamle] visna sammen med brunfargen min om høsten
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • da jeg gjorde meg klar til å se [ham] dø, kjente jeg at jeg bleknet til en nyanse som fortrengte all brunfarge
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • Dag Aas hadde mistet en del av brunfargen og noen hårstrå var falt ned i pannen
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • han kunne finne på en god grunn til å bli borte så lenge, og samtidig ikke avsløre seg på brunfargen
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)