brundstøing substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI første ledd brund; annet ledd trolig avledet av sto med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 brundvær 2 dialektalt reinsbukk eller hjort som er fører for flokken SITAT Illustreret Nyhedsblad 1851–52/235 P.Chr. Asbjørnsen
