Det Norske Akademis Ordbok

brundstøing

brundstøing 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd brund; annet ledd trolig avledet av sto med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
brundvær
2 
dialektalt
 reinsbukk eller hjort som er fører for flokken
SITAT
  • Illustreret Nyhedsblad 1851–52/235 P.Chr. Asbjørnsen