bruksisme substantiv BØYNINGen; bruksismen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bruksismen UTTALE[bruksi´smə] ETYMOLOGI fra nylatin bruxismus, til gresk brykein 'gnisse med tennene'; jf. suffikset -isme BETYDNING OG BRUK medisin, odontologi det at man vanemessig, spesielt under søvn, biter sammen, gnisser og maler med tennene
