Det Norske Akademis Ordbok

bronkitt

bronkitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bronkitten, bronkitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bronkitten
ubestemt form flertall
bronkitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bråŋki´t:], [broŋki´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin bronchitis; av bronchia; se bronkie; og -itt; betegnelsen ble først brukt i 1808 av den britiske legen Charles Badham (1780–1845)
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
 betennelse i bronkienes slimhinner
SITAT
  • det er faen så surt å holde på med bronkitt i 10 dagers mørketid og rulle over Østhavet
     (Nordahl Grieg Et varig vennskap 103)