bronkie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bronkien, bronkier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bronkien
ubestemt form flertall
bronkier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå´ŋkiə]
ETYMOLOGI
fra nylatin bronchia (flertall), fra gresk bronkhia, flertall
av bronkhos 'rør; luftrør'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, medisin
luftveiene fra luftrørets todeling til de fine endegrenene
i lungene
SITATER
-
den mindste odør av høi fik hans bronchier til at trække sig sammen og hans øine til at rinde
-
dyreforsøk og studier på idrettsutøvere viser at trening og miljøfaktorer bidrar til skader i det øverste cellelaget i bronkiene(Aftenposten 30.01.2012)