Det Norske Akademis Ordbok

bronkie

bronkie 
substantiv
BØYNINGen; bronkien, bronkier
UTTALE[brå´ŋkiə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin bronchia (flertall), fra gresk bronkhia, flertall av bronkhos 'rør; luftrør'
BETYDNING OG BRUK
anatomi, medisin
 luftveiene fra luftrørets todeling til de fine endegrenene i lungene
SITATER
  • den mindste odør av høi fik hans bronchier til at trække sig sammen og hans øine til at rinde
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 67 1929)
  • dyreforsøk og studier på idrettsutøvere viser at trening og miljøfaktorer bidrar til skader i det øverste cellelaget i bronkiene
     (Aftenposten 30.01.2012)