broch
substantiv
BØYNINGen; brochen, brocher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brochen
ubestemt form flertall
brocher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bråx:]
ETYMOLOGI
fra skotsk-gælisk; samme ord som borg
BETYDNING OG BRUK
rundt murtårn fra gammel tid, kjent især fra de skotske
øyene