brisure substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[brisy:´r] ETYMOLOGI fra fransk brisure, grunnbetydning 'brudd, brist, knekk' BETYDNING OG BRUK heraldikk avvikende form av våpen eller tillegg til slikt, som viser at det tilhører en yngre eller ikke opprinnelig slektsgren
