brisure
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brisy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk brisure, grunnbetydning 'brudd, brist, knekk'
BETYDNING OG BRUK
heraldikk
avvikende form av våpen eller tillegg til slikt, som viser at det tilhører en yngre eller
ikke opprinnelig slektsgren