Det Norske Akademis Ordbok

bristning

bristning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bristningen, bristninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bristningen
ubestemt form flertall
bristninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri`stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til briste, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å briste