Det Norske Akademis Ordbok

brisling

brisling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brislingen, brislinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brislingen
ubestemt form flertall
brislinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk brētling; jf. tysk Breitling: avledet av brēt; se bred
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 liten fisk i sildefamilien med skarp kjøl under buken
 | vitenskapelig navn Sprattus sprattus
SITATER
  • [det er Chr. Bjelland] som med sin forbandede norske brisling har bragt det franske sardinmarked til at vakle
     (Aftenposten 13.10.1914/3 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • smaasild eller brisling renses. Hodet skjæres av, og fisken saltes og pepres
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 73 1925)
  • [hun] la sardiner og brisling i olje på hermetikkbokser
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)