Det Norske Akademis Ordbok

brise

brise 
verb
BØYNINGbriste, brist, brising
UTTALE[bri:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bris
BETYDNING OG BRUK
især poetisk
 blåse svakt
SITAT
  • saa begyndte morgenen at brise i det unge bjærkeløv
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 36)
blåse
SITAT
  • straks efterat vi var kommet i kjøringen igjen, briste det op, og nu grasserte uveiret i mange dage
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 443 1903)