brioche
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; briochen, briocher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
briochen
ubestemt form flertall
briocher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[briå´ʃ:]
ETYMOLOGI
fra fransk brioche, avledet av normannisk brier 'elte, kna'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
(lite og rundt) bakverk av egg, mel, melk, sukker og gjær
| jf. bolle
SITATER
-
vi [fikk] stedets kafé til å framskaffe noe kaffe som vi selv supplerte med ferske briocher hentet fra nærmeste bakeri(Verdens Gang 28.09.1951/2)
-
sprøstekt brioche var en lekker kontrast til … nesten rennende, [lettstekt] gåselever(Dagens Næringsliv 27.03.2002/71)
-
brioche med vaniljekrem og rosiner(Lise Finckenhagen Slikkepott 77 2013)