Det Norske Akademis Ordbok

brint

brint 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra dansk brint; betegnelsen dannet 1814 av den danske fysikeren og kjemikeren Hans Christian Ørsted (1777–1851) med tilknytning til verbet brænde; se brenne
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 hydrogen
SITAT
  • jeg var bare blitt svidd av en beholder full av brint
     (Axel Jensen Line 61 1959)