bring
substantiv
BØYNINGen; bringen, bringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bringen
ubestemt form flertall
bringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[briŋ:]
ETYMOLOGI
trolig til en indogermansk rot *bhrem- 'stikke frem' og
beslektet med brum, gammelhøytysk brāmo 'tornebusk' og engelsk broom 'en av flere arter i planteslektene gyvel (Cytisus) og ginst (Genista)'; jf. også tysk Brombeere 'bjørnebær'; betegnelsen viser trolig til plantens
taggete grener
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
SITAT
-
bring og tyttebærlyng