brum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; brummet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brummet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brom:]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt brum (nøytrum) '(ennå ikke utsprungne)
knopper (på et tre)'; jf. islandsk, dansk brum 'blad, knopper'; svensk dialekt brumm, bromm 'det
ytterste av ris, kvister; agntoppene på korn'; engelsk broom 'en av
flere arter i planteslektene gyvel (Cytisus) og ginst (Genista)', engelsk dialekt broom 'lyng'; jf. brombær og broom
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt, mest dialektalt
løvknopper eller friske kvister, brukt til fôr
SITAT
-
det [var] alminnelig mange steder å bruke brom (kvist) av selje og delvis av vidje
2
dialektalt
bregne
2.1
kollektivt
røtter av bregnen strutsevinge, tidligere brukt som dyrefôr
SITAT
-
rødderne af den store bregne (Struthiopteris vulgaris), … som ellers under navn af «brom» eller «moldfor» gives kreaturerne at spise, nu kogtes og anvendtes til menneskeføde