Det Norske Akademis Ordbok

brims

brims 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; brimsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brimsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brims]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til dialektalt brimse 'oppføre seg som forstyrret, fare heftig rundt', beslektet med brems (som også er brukt som foreldet tilnavn i formen Brims); jf. vrims
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ørske
UTTRYKK
i brimsen
i ørske, tankeløst