brems
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bremsen, bremser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremsen
ubestemt form flertall
bremser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brems]
ETYMOLOGI
via tysk Bremse, fra middelnedertysk premese 'knebel, munnkurv', avledet av prāme 'tvang, trykk' eller prāmen 'trykke', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
innretning til å minske farten av eller stanse hjul, kjøretøy
eller maskin
| jf. nødbrems, bremsepedal
EKSEMPLER
-
utforkjøringen skyldtes svikt i bremsene
-
trå inn, trekke i bremsen
SITATER
-
lavgir og midtgir og høygir og brems [på sykkel]
-
en trailer med pipende bremser hadde kjørt inn på tvers i krysset
-
jeg løsnet bremsen på [barne]vogna med foten(Karl Ove Knausgård Om våren 29 2016)
1.1
overført
tiltak for å dempe en uønsket utvikling
SITATER
-
den svenske finansminister har nå funnet tiden å være inne til å sette bremsene på(Verdens Gang 16.01.1946/4)
-
nå må Finansdepartementet trekke i bremsen, sier Høyres finanspolitiske talsmann(Aftenposten 29.06.1995/31)
2
overført
middel, forhold som holder noen tilbake, gjør noen forsiktig
EKSEMPLER
-
han virket som en bremse på de urolige gemyttene i partiet
-
en bremse i utviklingen
SITATER
-
de har saa gode bremser. Umuligt at gaa længrere end pengene rækker, ser du
-
[han] levde uten filter … Sånn fikk vi ta ham, uten bremser, av fullt hjerte, full eller edru(Aftenposten 27.10.2017/98)
3
tvangsmiddel for urolig hest (f.eks. under skoing) i form
av en tauløkke om dyrets overleppe