brilliant
substantiv
BØYNINGen; brillianten, brillianter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brillianten
ubestemt form flertall
brillianter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brilja´nt]
ETYMOLOGI
samme ord som briljant
BETYDNING OG BRUK
typografi
minste skriftgrad