Det Norske Akademis Ordbok

briljant

Likt stavede oppslagsord
briljant 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbriljant
nøytrum
briljant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brilja´nt], [brilja´ŋt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk brillant, presens partisipp av briller; se briljere
BETYDNING OG BRUK
1 
som glimrer, glitrer
SITATER
  • fargene gløder lyst og briljant
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • hun var som en diamant; skarp, briljant og uknuselig
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
2 
overført
 strålende
; glimrende
; førsteklasses
; utmerket
SITATER
  • jeg sætter det gaar! Gaar brillant!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 122 1895)
  • han saa brilliant ut
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 140 1919)
  • gode hoder, Bergerne, begge to, brillante hoder
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 191 1917)
  • frøknen ser ut til at være i briljant humør
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 224)
  • [en] briljant utlegning av Vildanden
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • [Jens Bjørneboe], en av riksmålsbevegelsens tidligere så briljante polemikere
     (Tore Rem Født til frihet 78 2010)
  • jeg gratulerte …Patricia med hennes brilliante resonnement
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)