Det Norske Akademis Ordbok

briljantin

briljantin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; briljantinen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
briljantinen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[briljanti:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk brillantine, avledet av brillant; se briljant
BETYDNING OG BRUK
1 
tekstil
 (et slags) fint, glansfullt (toskaft- eller damaskvevet) stoff
2 
kosmetikk
 parfyrmert olje til å glanse hår og skjegg med
SITAT
  • han bruker briljantin, lukten står igjen som en usynlig profil i de rommene han har vært i
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 61 1997)
3 
poleringsmiddel til glass og metall