briljans
substantiv
UTTALE[brilja´ŋs]
ETYMOLOGI
avledet av briljant; etter engelsk brilliance, jf. tysk Brillanz (ingen tilsvarende opprinnelig fransk avledning)
BETYDNING OG BRUK
1
det å være briljant
; blendende vesen eller personlighet
SITATER
-
[Olof Palme har] ungdom, vitalitet og briljans som største aktivum(Flekkefjordsposten 1969/110/2/2)
-
de mange kreative og avanserte tanker Patricia hadde trukket frem, … hadde i all sin briljans vært uten praktisk relevans for saken(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
1.1
mesterlig, overlegen teknikk
; virtuositet
EKSEMPEL
-
spille med teknisk briljans
SITATER
-
Olaf Bulls diktning fremviser «monumental briljans»
-
en kadens uten bravur, kun antydninger til briljans(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
2
mineralogi
strålestyrke
EKSEMPEL
-
høy briljans
SITAT
-
diamantslip er … helt nødvendig for å oppnå maksimal briljans(tesori.no 2015)