Det Norske Akademis Ordbok

brikettere

brikettere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbriketterte, brikettert, brikettering
preteritum
briketterte
perfektum partisipp
brikettert
verbalsubstantiv
brikettering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brikete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk briqueter; avledet av briquette; se brikett
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 forme, presse sammen (stoff, masse) til briketter
EKSEMPEL
  • brikettering av trekull
SITAT
  • svalbardkull som er blitt brikettert
     (Aftenposten 1949/113/1/7–8)