Det Norske Akademis Ordbok

breplatå

breplatå 
substantiv
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd platå
BETYDNING OG BRUK
høytliggende, flatt snøområde på større bre
 | jf. flatbre
SITAT
  • de lå en natt i telt oppe i breen før de var oppe på selve breplatået
     (Kjell Fjørtoft Menn av is og kulde 204 2000)