Det Norske Akademis Ordbok

platå

platå 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; platået, platåer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
platået
ubestemt form flertall
platåer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[platå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plateau, til plat 'platt'
BETYDNING OG BRUK
geografi
 høyslette
SITATER
  • nuterne i det her oftest temmelig sønderrevne plateau
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 146)
  • Island et nakent platåland. Platåene er oppdelt av daler og fjorder
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • Bombay er omgitt av hav på tre kanter. Fra platået ved Stillhetens tårn stikker byen ut i havet som en åpen hånd
     (Torbjørn Færøvik India 73 1999)
høytliggende jevn flate
SITATER
  • det fjerne Monte Cevedale … forandret sig til et bestemt billede i min erindring, eftersom bilen ilet frem – et plataa, svagt stigende mot vesthimlen, hvilende likesom en utydelig, forstørret sfinx
     (Sven Elvestad Himmel og hav 194 1927)
  • et lite platå under en bergvegg, seks–åtte meter høy
     (Arild Dahl I beste sendetid 11 2001)
  • de slo seg ned i en fjellrevne på det nederste platået der det var ly for vinden
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 213 1997)
  • håret hans lå som et platå på hodet
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 18 2001)
  • det [var] en avsats på ca 20 cm mellom gjesten og kontorets herre. Skrivebordet hvilte på et platå, slik at ingen skulle få anledning til å se ned på ham
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 276 2003)
  • vår sognekirke lå vakkert til, på toppen av en bakke eller mo, nærmest et platå der det var utsikt nedover bygden og dalen
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 129 1998)