Det Norske Akademis Ordbok

bremser

bremser 
substantiv
BØYNINGen; bremseren, bremsere
UTTALE[bre`msər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bremse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som betjener bremser
SITAT
  • Martin skulle bli bremser på vognene ned til Fjønna
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 155 1952)