Det Norske Akademis Ordbok

bremser

bremser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bremseren, bremsere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremseren
ubestemt form flertall
bremsere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`msər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bremse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som betjener bremser
SITAT
  • Martin skulle bli bremser på vognene ned til Fjønna
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 155 1952)