Det Norske Akademis Ordbok

bremmet

bremmet 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGbremmet, bremmede
nøytrum
bremmet
flertall
bremmede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`m:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bremme, fra middelnedertysk bremen; avledet av brem; se brem
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 med brem, kant på
; kantet
SITATER
2 
med påsatt brem
SITAT
  • en og annen guttunge hadde bremmet lue
     (Gard Sveen Den siste pilegrimen 145 2013)