brekkvogn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk brake-van, grunnbetydning 'bremsevogn', ordet
ble innført i 1850-årene med engelskmennene som bygde, og i stor grad
betjente, Hovedbanen (Norges første jernbane, mellom Oslo og Eidsvoll,
åpnet 1854); jf. brekk
BETYDNING OG BRUK
jernbane, om eldre forhold
bremsevogn i
tog
SITAT
-
de to politimænd tog plads inde i brækvognen og Gribb gav signal til lokomotivføreren om, at han kunde gaa(Lys og Skygge 1908/nr. 2/30 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Den Dødes Værelse»