brekking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brekkingen, brekkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brekkingen
ubestemt form flertall
brekkinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Brekken med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Brekken i Trøndelag