breiming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; breimingen, breiminger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
breimingen
ubestemt form flertall
breiminger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbreimning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Breim med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Breim i Vestland fylke
(Sogn og Fjordane)