Det Norske Akademis Ordbok

bravade

bravade 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bravaden, bravader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bravaden
ubestemt form flertall
bravader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brava:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bravade, grunnbetydning 'tross', fra italiensk bravata, avledet av bravare 'utfordre', avledet av bravo 'modig, tapper'; se bravo; jf. brav og bravadere
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, nedsettende
 brautende, utfordrende uttalelse eller oppførsel
; storskryt
SITATER
  • dække, under pralende bravader i tomme skrifter …, den norske lunkenhed
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 187)
  • det var øretuteri, bravade, hun vilde være overlegen og vinde i pratet
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 37 1917)
  • dette formidlet Olav på en helt særegen måte, stillfarende, uten noen form for bravader
     (Angell 2002 32 Berthold Grünfeld 2002)
2 
oppsiktsvekkende, storslagen bedrift
SITATER
  • [skikkelsen] Gabriels mangehånde bravader er skildret med smittende humør
     (Dagbladet 1972/214/3/7)
  • [palass-]salene har navn etter figurene i den klassiske mytologien, og scener fra figurenes bravader dekker tak og vegger
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 42 1997)