brauter substantiv MODERAT BOKMÅLen; brauteren, brautere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brauteren ubestemt form flertall brautere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bræu`tər] ETYMOLOGI avledet av braute med suffikset -er BETYDNING OG BRUK litterært person som brauter ; skryter
