Det Norske Akademis Ordbok

brannvarsler

brannvarsler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 innretning som varsler brann (f.eks. gjennom varme- eller røykdetektor som utløser alarmsignal)
 | jf. røykvarsler
SITATER
  • kjelen kokte tørr og utløste brannvarsleren
     (VG 21.08.1986/33)
  • da jeg åpnet øynene igjen, fikk jeg øye på brannvarsleren der den forsiktig tittet ned fra en av takbjelkene
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 140 1998)
  • vi har brannvarslere i hvert rom [i institusjonen] og en av disse gikk i natt. De ansatte så på branntavlen hvor brannen var
     (Stavanger Aftenblad 22.07.2014/23)