Det Norske Akademis Ordbok

brannfag

57 treff

  • rømningsrute

    substantiv rømningsvei jf. rute ...
  • branndetektor

    substantiv detektor for automatisk oppdaging av brann ...
  • sotbrann

    substantiv brann i sot (i pipe) ...
  • overflatebrann

    substantiv brann, flammespredning på materialoverflate uten indre antennelse ...
  • skumapparat

    substantiv brannslukningsapparat med skum som slukkemiddel jf. pulverapparat ...
  • skumpumpe

    substantiv pumpe som avgir skum ved brannslukning ...
  • brannhjelm

    substantiv hjelm (som tilfredsstiller visse funksjonskrav) til bruk ved brannslukning ...
  • skumbil

    substantiv brannbil spesielt utstyrt for å slokke brann med skum ...
  • antennelsestemperatur

    substantiv laveste temperatur hvor et materiale antennes og fortsetter å brenne ...
  • bøttesprøyte

    substantiv assuransesprøyte ...
  • røykanalyse

    substantiv analyse, undersøkelse av forbrenningsforholdene ved et ildsted ...
  • basepunkt

    substantiv sted hvor røykdykkerinnsats påbegynnes og avsluttes og hvor røykdykkerlederen befinner seg ...
  • skumsprøyte

    substantiv sprøyte som gir skum, skumapparat ...
  • rømningsplan

    substantiv plan for å tømme bygning eller område for folk ved brann, eksplosjon e.l. ...
  • brannmannsøks

    substantiv øks formet som en vedøks, men med hakkeformet forlengelse av bladet istedenfor hammer ...
  • dampsprøyte

    substantiv større brannsprøyte (montert på hjul) bestående av dampkjele, dampmaskin og pumpeverk ...
  • motbrann

    substantiv motild ...
  • innbrenning

    substantiv dybde av forbrent eller forkullet materiale ...
  • forpuffe

    verb forbrenne raskt, nesten eksplosjonsaktig ...
  • kjemikaliedykking

    substantiv innsats i område med farlig forurensning eller oksygenmangel, for å redde liv eller bekjempe lekkasje av kjemikalier ...
  • brannmotstand

    substantiv tid i minutter hvor en bygningsdel motstår opphetning uten å miste de branntekniske egenskaper som kreves av den ...
  • selvreaktiv

    adjektiv som kan undergå en kraftig eksoterm (brannlignende) reaksjon uten oksygentilførsel ...
  • røykplume

    substantiv oppadstigende blanding av røyk og luft fra en brann ...
  • hoppeseil

    substantiv sterk duk som demper fallet til personer som hopper fra stor høyde jf. hoppepute ...
  • skumslukning

    substantiv brannslukning ved oversprøyting med skum (som kveler ilden) ...
  • slangebro

    substantiv rampe med plass til slange, formet slik at biler kan kjøre over uten å skade slangen ...
  • assuransesprøyte

    substantiv håndslukningsapparat som består av en håndpumpe med 15–20 liters vannbeholder (og som berettiget til billigere assuranse) ...
  • sugeslange

    substantiv slange (f.eks. på støvsuger) hvor noe suges igjennom, slange brukt til å suge opp vann fra åpen vannkilde ...
  • retenning

    substantiv flammer som oppstår etter en slukket brann fordi nedkjølingen av overflater eller branngasser ikke har vært tilstrekkelig ...
  • forbrenningstemperatur

    substantiv temperatur for optimal forbrenning ...
  • ledelys

    substantiv nødlys som tennes automatisk ved svikt i normalbelysningen, og som gir lys til og i rømningsveien ...
  • ubrennbar

    adjektiv ikke brennbar jf. ildfast ...
  • branncelle

    substantiv avgrenset del av en bygning hvor en brann i løpet av en fastsatt tid fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen ...
  • lettvann

    substantiv vann blåst opp med skumvæske, vanlig vann til forskjell fra tungtvann ...
  • sprøytevogn

    substantiv vogn (eller bil) med påmontert (brann)sprøyte, jf. sprøytebil, vogn med sprøyteutstyr for plantevern, gjødsling o.l. ...
  • etterslukke

    verb drive slukningsarbeid i glørne etter en brann som man har fått kontroll med ...
  • selvslukke

    verb slukkes uten ytre påvirkning. ...
  • brannteppe

    substantiv ubrennbart eller tungt antennelig teppe beregnet til å slukking av ild ...
  • vanntåke

    substantiv små vanndråper (størrelse 10–200 mikrometer) spredt i luften som tåke, brukt som slukningsmiddel ...
  • varmeutvikling

    substantiv utvikling, frembringelse av varme, f.eks. ved eksplosjon ...
  • flammefast

    adjektiv som kan utsettes for ildflammer uten å antennes, briste eller smelte jf. ildfast ...
  • flammehemmer

    substantiv materiale eller kjemisk forbindelse som skal hindre eller forsinke utvikling av brann ...
  • brannforebygger

    substantiv fagperson som fører tilsyn med skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg og veileder i brannsikkerhetsspørsmål jf. feier ...
  • flammepunkt

    substantiv laveste temperatur hvor et materiale (f.eks. brennbar væske) avgir damp som kan antennes momentant med flamme jf. punkt ...
  • splashdrakt

    substantiv bekledning som gir beskyttelse mot sprut fra kjemikalier i væskeform og fast form og som ikke er gasstett ...
  • smelteledd

    substantiv metallstykke plassert i lukkemekanisme for branndør, luke, ventil e.l. som ved økende temperatur smelter og utløser lukkemekanismen ...
  • forbrenningssone

    substantiv område hvor blandingsforholdet mellom brennbar gass og luft er slik at det pågår en forbrenning, ytre sone, del av sigarett som brenner opp ...
  • sprøytemannskap

    substantiv mannskap som betjener en brannsprøyte, mannskap som sprøyter væske annet enn vann, f.eks. planter med plantevernmidler ...
  • røykluke

    substantiv luke, panel, plate eller annen bygningsdel som skal kunne ventilere ut varme og røyk fra bygning i brann jf. brannluke ...
  • forspenningstid

    substantiv tid fra alarm er mottatt på nødalarmsentralen til første utrykningsstyrke har kjørt ut fra brannstasjonen ...
  • rømningsvei

    substantiv vei fra oppholdssted til sikkert sted ved rømning ...
  • glødebrann

    substantiv langsom forbrenning i fast materiale, uten flamme, men med utsendelse av lys ...
  • brannskille

    substantiv bygningsdel av ubrennbart materiale som (i en viss tid) skal hindre en eventuell brann i å spre seg jf. branndør, branngavl, brannvegg ...
  • ulmebrann

    substantiv glødebrann uten synlig lys (merkbar ved temperaturøkning eller røyk) ...
  • hoppepute

    substantiv oppblåsbar lekeinnretning (pute) til å hoppe på, installert på lekeplass, campingplass, i fornøyelsespark e.l., oppblåsbar pute som brukes til &a...
  • sprøytehus

    substantiv lite hus hvor brannsprøyter og slukningsredskaper oppbevares ...
  • avstikker

    substantiv avvikelse fra hovedgruve; sidegruvegang, skrå demning (til å hindre tømmeret fra å legge seg på land), forgrening (i rør e.l.), kortere avvik ...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt