røykplume
substantiv
BØYNINGen; røykplumen, røykplumer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røykplumen
ubestemt form flertall
røykplumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-plymə]
VARIANTrøkplume
ETYMOLOGI
annet ledd fra fransk plume 'fjær'
BETYDNING OG BRUK
brannfag
oppadstigende blanding av røyk og luft fra en brann
; røyksøyle