Det Norske Akademis Ordbok

brank

brank 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; branken, branker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
branken
ubestemt form flertall
branker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[braŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til branke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skade forårsaket av slitasje
dialektalt
 slitt, avskavet stykke på tau