Det Norske Akademis Ordbok

brandig

brandig 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGbrandig
nøytrum
brandig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk brandig; avledet av Brand i betydningen 'celledød'; samme ord som brann
BETYDNING OG BRUK
1 
veterinærfag
 betent
; gangrenøs
EKSEMPEL
  • brandig jurbetennelse
2 
botanikk, landbruk, om plante, især korn
 angrepet av sopp som fremkaller et brent utseende