brander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; branderen, brandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
branderen
ubestemt form flertall
brandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`n:ər]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk brander, tysk Brander
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
mindre skip fylt med brennbare saker, som blir antent
og sendt mot fiendens skip for å sette fyr på dem
SITAT
-
med admiralskipet fulgte en brander
2
overført
vits som tenner latteren,
får latteren til å bryte ut
SITAT
-
der var én som prøvde at være vittig, slog brandere om det