brandbuing substantiv BØYNINGen; brandbuingen, brandbuinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brandbuingen ubestemt form flertall brandbuinger UTTALE[bra`nbuiŋ] ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Brandbu med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Brandbu i Innlandet fylke (Oppland)
