brandbuing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brandbuingen, brandbuinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brandbuingen
ubestemt form flertall
brandbuinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`nbuiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Brandbu med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Brandbu i Innlandet fylke
(Oppland)