Det Norske Akademis Ordbok

brakkvann

brakkvann 
substantiv
ETYMOLOGI
fra nedertysk brackwater; første ledd brakk
BETYDNING OG BRUK
vann som er en blanding av ferskvann og sjøvann
SITATER
  • alt vand paa overfladen er … saltholdigt, altsaa brakvand
     (Aftenposten 21.05.1912/1)
  • vi ble fulgt av en hai langt opp. Den har altså ikke noe å innvende mot brakkvann
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 148 1972)
  • under kanten på bryggen lå brakkvannet og slo mot pålene
     (Sissel Lange-Nielsen Såmannen 85 1959)
  • [Dan] forsøkte å forestille seg palmer, mangrove og brakkvann som kruset seg idet glinsende alligatorer gled forbi
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)