brakar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brakaren, brakarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brakaren
ubestemt form flertall
brakarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra:´kar]
BETYDNING OG BRUK
bra kar
; hedersmann
| jf. brafolk
SITAT
-
det høver sig daarlig for mig at optræde som brakar og raade folk til det bedste
UTTRYKK
bamse brakar
især i muntlig tradisjon, bl.a. i folkeeventyr
(kjælende) tilnavn på bjørn