Det Norske Akademis Ordbok

brafolk

brafolk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, kollektivt eller i flertall
 bra folk
 | jf. godtfolk
SITAT
  • der var flere brafolk som slog sig sammen og hjalp ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 136 1923)